Vilkår for rett til AAP

Tilknytning til Norge (ftrl. § 11-2 og § 11-3)

For å ha rett på arbeidsavklaringspenger er det et krav om tilknytning til Norge. Dette kravet går ut på at medlemmet må ha et forutgående medlemskap, jf. § 11-2, og det er også et krav om at medlemmet oppholder seg i Norge, jf. § 11-3. Dette kravet om forutgående medlemskap betyr at den som ønsker arbeidsavklaringspenger må ha vært medlem i trygden i minst 5 år umiddelbart før det settes fram krav om slik ytelse, jf. § 11-2 første ledd.

Dersom vedkommende har vært medlem i et annet EØS-land, kan tiden i dette landet også beregnes med i kravet til de 5 årene med medlemskap. Etter forordning 883/2004 artikkel 6 gjelder dette for § 11-2 første ledd bokstav a og b.

Alder

Den som søker om AAP må som hovedregel være mellom 18 og 67 år. Dette fremgår av ftrl. § 11-4, som lyder:

«Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet er mellom 18 og 67 år.»

Nedsatt arbeidsevne (ftrl. § 11-5)

Et annet vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger er at medlemmet har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten, jf. § 11-5. Når et medlem fremmer krav om arbeidsavklaringspenger, vil medlemmet i sin kontakt med NAV som regel få en arbeidsevnevurdering etter NAV-lovens § 14a. Da tas det en skriftlig vurdering av

«a) sine muligheter til å komme i arbeid

b) hva slags arbeid som skal være målet

c) behovet for bistand for å komme i arbeid

d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt

e) hvilken type bistand som kan være aktuelt for brukeren»

Hvis medlemmet ikke er fornøyd med utfallet, kan det påklages til NAV Klageinstans, men kan ikke bringes inn for Trygderetten.

Den vurderingen som gjøres av om arbeidsevnen er nedsatt, er sentral både etter folketrygdloven og NAV-lovens § 14a. Det er lagt opp til et tosporet system.

Arbeidsevnen må være nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen være nedsatt som en konsekvens av skade, sykdom eller lyte. Det medisinske vilkåret skal i utgangspunktet forstås på samme måte som for sykepenger. Det er naturlig siden AAP er en form for sykdomsbasert ytelse. Dersom den reduserte arbeidsevnen skyldes kun økonomiske eller sosiale problemer, har pasienten/medlemmet ikke krav på AAP. Vedkommende vil derimot kunne ha krav på ytelser etter annet regelverk slik som sosialtjenesteloven, hvor sosialtjenesten har ansvaret (samfunnets sikkerhetsnett for å sikre at folk ikke må sove under bruene osv.).

Dersom pasienten/medlemmet har sammensatte årsaker til sin arbeidsuførhet, for eksempel psykososiale forhold, må det tas stilling til om medisinske forhold utgjør en vesentlig medvirkende årsak, se ftrl. § 11-5.

NB! Merk at dette kravet om vesentlig medvirkende årsak IKKE er så strengt som årsakskravet i reglene om uføretrygd, der det kreves at medisinske forhold er den dominerende årsaken til uførheten. Grunnen til at lovgiver har innført en litt mildere årsaksregel for rett til AAP, er å unngå at terskelen skal bli for høy for å ha rett til denne ytelsen. Politikerne har ønsket at mange skal tilbakevendes til arbeid gjennom arbeidsavklaring - noe som kalles for arbeidslinja.

Aktivitetsplikt (ftrl. § 11-7)

Medlemmet har også en aktivitetsplikt. Denne plikten er et vilkår for å ha rett på arbeidsavklaringspenger, og går ut på at medlemmet skal bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid, jf. § 11-7. Det skal utarbeides en konkret plan, også kalt aktivitetsplan, og medlemmet skal bidra i utarbeidelsen av denne, jf. arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 14a tredje ledd. Hva som kreves av egenaktivitet, skal tilpasses etter den enkeltes funksjonsnivå, og aktivitetsplanen kan endres hvis det er behov for dette, jf. § 11-7.

Til toppen