Grunnprinsipper og begreper 

 

 

Helserettslige grunnprinsipper

Et «grunnprinsipp» er en norm som formidler grunnverdier, og som er bærende innenfor et rettsområde. Disse kan komme til uttrykk i internasjonale reguleringer, nasjonal lovgivning og i rettspraksis. Helselovene har formålsbestemmelser der verdier angis, og disse er viktige for forståelsen av loven. Formålsbestemmelsen er retningsgivende for hvordan loven skal tolkes, men gir ikke i seg selv rettigheter eller plikter.



Grunnleggende verdier fremgår av formålsbestemmelsene til helselovene. Disse er retningsgivende for hvordan resten av loven skal fortolkes.




Prinsippet om å respektere menneskeverdet ligger til grunn for andre prinsipper i helseretten, slik som

  • prinsippet i helseretten om ikke å gjøre skade (ikke-skade-prinsippet)

  • prinsippet om den enkeltes frihet til å velge, ved autonomi og samtykke

  • prinsippet om å gi omsorg og helsehjelp

  • prinsippet om ivaretakelse av verdighet og integritet

  • retten til å klage

Respekten for menneskeverdet – verdighetsprinsippet og omsorgsprinsippet – kan også begrunnes i autonomiprinsippet da det kan anses uverdig ikke å gi den enkelte pasient og bruker frihet til å velge. Disse prinsippene kan også kollidere.

Prinsippene kommer til uttrykk gjennom rettslige begrensninger for hvordan mennesket, helseopplysninger og biologisk materiale kan behandles. Retten og plikten til forsvarlig, omsorgsfull hjelp kan anses som utledet av de nevnte grunnprinsippene.

Sentrale begreper 

Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav d definerer «helse- og omsorgstjenesten» som den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Et annet sentralt begrep i helseretten er «helsehjelp». Dette begrepet er definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 c.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 a inneholder en definisjon av et annet sentralt helserettslig begrep, pasient: «en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle». En bruker er definert som «en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c», jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 f.

Definisjon av «pårørende» og «nærmeste pårørende» er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 b. Det fremgår av denne bestemmelsen at det er pasienten eller brukeren selv som bestemmer hvem som er pårørende og nærmeste pårørende. Om pasienten eller brukeren ikke er i stand til å oppgi pårørende, er nærmeste pårørende den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren.

«Helsepersonell» er de enkeltpersonene som yter helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3.

Pårørende

Legalitetsprinsippet og rettssikkerhet 

Et annet viktig begrep som det innledningsvis er viktig å definere, er «legalitetsprinsippet». Legalitetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i norsk rett som innebærer at inngrep i borgernes frihet, i deres rettigheter og plikter, må ha sitt grunnlag i lov. Dette prinsippet er nå også nedfelt i Grunnloven § 113. Legalitetsprinsippet og kravet om lovhjemmel må ses i sammenheng med demokratihensyn og hensynet til rettssikkerhet.

Når stortinget gir hjemmel for inngrep, må det foretas en avveining av helse- og sosialtjenestens behov, og hvordan disse eventuelt skal tilgodeses, sett opp mot hensynet til andre interesser. Med hjemmel menes formelt rettsgrunnlag. Det vil si rettslig grunnlag for rettigheter eller plikter.

Borgerne har krav på rettssikkerhet, det vil si at borgerne skal sikres en del grunnleggende rettigheter og vernes mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetene. Begrepet «rettssikkerhet» innebærer både et krav til forsvarlig saksbehandling og et krav til innholdet i rettighetene, at vedtak og beslutninger tas av rett instans, og at det finnes ordninger for kontroll og overprøving. Vedtak som treffes innen helse og sosialtjenesten skal være riktige slik at enkeltpersoner får de ytelser og tjenester de har krav på. Helsehjelp uten at pasienten gir et gyldig samtykke, samt helsehjelp med tvang, skal bare gis der lovgiver har bestemt det. Rettsregler som har til formål å skape trygghet for riktige avgjørelser, kalles rettssikkerhetsgarantier. Rettssikkerhet kan bare eksistere innenfor rammen av et rettssystem; uten et rettssystem er det ingen rettssikkerhet.