Hard law vs. soft law  

 

 

To ulike former for regler

  • «Hard law» er rettslig bindende regelverk/bestemmelser som lov, forskrifter (utfyllende regelverk), konvensjoner mv.

  • Soft law er karakterisert ved at de ikke er bindende regler, men regler med retningslinjepreg

Hard law

karakteriseres av at reglene inneholder sanksjoner i form av juridiske rettsvirkninger som inntrer ved brudd på rettsreglene.

  • Man kan for eksempel ved alvorlig brudd på rettslig bindende regelverk miste autorisasjonen som helsepersonell.
  • I de mest graverende tilfellende kan helsepersonellet få straff, for eksempel for grove brudd på taushetsplikten.

Rettigheter og plikter etter «hard law» kan også tvangsgjennomføres. Dersom en skadevolder blir erstatningsansvarlig og ikke betaler, kan myndighetene tvangsselge vedkommendes gjenstander og la summen tilfalle den skadelidte.

Soft law

er karakterisert ved at de ikke er bindende regler, men regler med retningslinjepreg som for eksmepel veiledere og rundskriv.

  • Eksempel: Ved konkretiseringen av kravet til å opptre «faglig forsvarlighet» i helsepersonelloven § 4, må man se til veiledere og rundskriv, blant annet fra legeforeningen.
  • Eksempel: De mange (33) prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten. Klikk HER

I utgangspunktet skjer det ingenting automatisk dersom en helsearbeider bryter «soft law»-regler.

En forklaringsvideo

I denne filmen går professor Morten Kjelland gjennom hva som menes med

  • hard law
  • soft law

og gir eksempler på begge typer regler.