Medhjelperansvaret  

 

 

Helsepersonelloven § 5. Bruk av medhjelpere

Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.

Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.

Klikk her for å lese bestemmelsen på Lovdata

Medhjelperansvaret

Helsepersonelloven § 5 ble tatt inn i helsepersonelloven 1999 for å klargjøre ansvarsforholdene ved bruk av medhjelpere i helsetjenesten. Bestemmelsen konkretiserer det alminnelige forsvarlighetskravet. Helsepersonelloven § 5 gir en lovbestemt adgang for helsepersonell til å benytte medhjelper, men gir ikke vedkommende et krav på slik hjelp.

 



Hvis en benytter seg av en medhjelper så innebærer det en oppgaveoverføring, ikke nødvendigvis en ansvarsfraskrivelse. Ethvert helsepersonell plikter selv å sette foten ned og si «Dette er jeg ikke med på!», selv om det ikke er i tråd med den instruks som er gitt.




La oss se på case-oppgaven:

  • Helsepersonelloven § 5 kommer til anvendelse i vurderingen av om Lars er ansvarlig, fordi det er han som bruker medhjelper.
  • For å avgjøre om Lars er ansvarlig, må vi vurdere om han har vurdert medhjelperens kvalifikasjoner, om han ga tilstrekkelig opplæring og  førte tilstrekkelig tilsyn. Lars hadde liten tid og satte Alexandra til å gjøre oppgaven, men uten å gi opplæring eller føre tilsyn. Lars bare hastet avgårde. Dette taler for at Lars kommer i ansvar.
  • Videre må medhjelperens ansvar vurderes. Dette kan kalles for «utøvelsesansvaret», fordi det er medhjelperen som utfører. Her består utføringen i å sette sprøyten. Medhjelperens ansvar reguleres av den generelle forsvarlighetsregelen i helsepersonelloven § 4.
  • Hvis medhjelperen befinner seg innenfor sitt eget kompetanseområde, vil medhjelperen normalt bli ansvarlig om det skjer en feil. Men hvis en medhjelper settes til en oppgave utenfor sitt eget kompetanseområde, og derfor er avhengig av å kunne stole på den som gir en oppgaven, vil medhjelperen normalt være ansvarsfri.

Nürnberg-prinsippet

Ethvert helsepersonell har et selvstendig ansvar for å opptre lovlig, ved å følge helsepersonelloven og andre helseregler. Det enkelte helsepersonell blir ikke hørt med at det bare fulgte instruks. Dette prinsippet har linjer tilbake til Nüernberg-prosessen, som tydeliggjorde at den enkelte må selv stå opp og kan ikke bare gjemme seg bak å ha fulgt en ordre.

Derfor kalles dette helserettslige prinsippet Nüernberg-prinsippet eller Nüernberg-kodeksen.

Law judge juss dom rettspraksis case

Dobbel ansvarsvurdering

Bruk av medhjelper innebærer en dobbel ansvarsvurdering. Vi både vurdere om

  • den sombenytter medhjelper kommer i ansvar
  • medhjelperen kommer i ansvar

Ansvar hos den ene utelukker derfor ikke ansvar hos den andre. Det er to separate vurderinger.

delegate

Forbud mot sub-delegasjon

Hvis man bruker en medhjelper, kan ikke medhjelperen sette oppgaven til en annen. Det er et forbud mot videredelegering, også kalt forbud mot subdelegasjon. Da kunne man mistet kontrollen over hvem som gjorde hva på helseinsitusjonen.

Bakgrunnen for denne begrensingen har sammenheng med lovgivers ønske om klargjøring av ansvarforholdene ved bruk av medhjelpere.

Et eksempel fra praksis

Her er det et eksempel fra Bergens Tidende. En hjemmesykepleier ga en eldre kvinne en tidobbel dose med morfin. Pasienten døde, men sykepleieren slapp straff ut fra måten hun hadde håndtert hendelsen på i etterkant.

«Hennes erkjennelse av feil taler etter vår vurdering for at hun ikke utgjør noen fare for pasientsikkerheten, og hennes handlemåte i ettertid viser at hun har opptrådt på en omsorgsfull og forstandig måte», ifølge Helsetilsynet.

Sykepleieren erkjente feilen, la om rutinene og det samme ble gjort på systemnivå ved sykehjemmet. Helsetilsynet fastslo med andre ord at det ble begått en feil, men feilen resulterte ikke i sanksjoner.

Les hele saken her
BT