Øyeblikkelig hjelp 

 

 

Helsepersonelloven § 7. Øyeblikkelig hjelp

«Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.»

Klikk her for å lese bestemmelsen på Lovdata

En profesjonsbestemt hjelpeplikt

Bestemmelsen om øyeblikkelig hjelp er en profesjonsbestemt hjelpeplikt, som påhvilet helsepersonell i kraft av sin profesjon Det betyr at den også gjelder på fritiden. Det har ikke noe å si hva som står i en ansettelsesavtale.

Bestemmelsen i helsepersonelloven § 7 tar sikte på de livskritiske situasjonene.

Svar på ofte stilte spørsmål:

  • Det er ingen journalføringsplikt.
  • Manglende eller gjenglemt legekort er ikke gyldig grunn til å ikke yte øyeblikkelig hjelp.
  • I situasjoner hvor en helsepersonell har drukket alkohol på fritiden og kommer forbi et skadested, må det foretas en konkret vurdering. Sentralt står graden av ruspåvirkning opp mot aktuell skadetype. I mange tilfeller ender man opp i en risikobasert avveining over om man som helsepersonell vil gjøre mer nytte enn skade?

Tilfeller fra praksis

Det er noen situasjoner fra praksis der en lege har kommet til et skadested langs veien samtidig som ambulanse. Praksis i slike situasjoner er at ambulansepersonell normalt anses som best egnet til å håndtere det avanserte førstehjelpsutstyret som følger ambulansen, mens leger normalt anses best kvalifisert til de mer komplekse, medisinskfaglige vurderingene. Grensen kan imidlertid være vanskelig å trekke.

En forklaringsvideo om øyeblikkelig hjelp-regelen

I denne filmen skisseres:

  • Rettsgrunnlaget for hjelpeprinsippet
  • Hva øyeblikkelig hjelp går ut på
  • Hjelpepliktens tidsmessige avgrensning
  • Svar på noen ofte stilte spørsmål