Plikten til avholdenhet 

 

 

Helsepersonelloven § 8. Pliktmessig avhold 

Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. 

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. 

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om: 

  1. at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, 
  2. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner, og 
  3. at helsepersonell skal kunne bli fremstilt for prøvetaking med bistand fra politiet i de tilfellene helsepersonell nekter, eller på annen måte unndrar seg, å avgi prøve. 
Klikk her for å lese bestemmelsen på Lovdata

Avoldenhet på arbeid

Helsepersonelloven § 8 handler om plikten til avholdenhet på jobb. Bestemmelsen ble tilført loven i 2001 og presiserer det som allerede følger av plikten til å opptre forsvarlig etter § 4.

«Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden». Denne formuleringen er lovteknisk lite heldig, og må tolkes utvidende slik at den også setter forbud mot forutgående inntak.

 



Hpl. § 8 må tolkes utvidende ettersom pliktmessig avhold også omfatter forutgående inntak. 




Det er ikke ethvert inntak som er forbudt etter helsepersonelloven § 8. Det kan være at en person må bli satt til en annen type arbeid etter å ha inntatt sløvende legemidler, typisk trekantpreparater. Da vil man for eksempel kunne bli satt til kontorarbeid og ikke finmotorisk arbeid som kirurgi.

Når arbeidstakeren har inntatt sløvende medikamenter, fremgår det av helsepersonelloven § 8 at

  • arbeidstaker har en meldeplikt (til sin arbeidsgiver), og at
  • arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt (overfor sin arbeidstaker)

HPN 2006/135

Et eksempel på at noen brøt plikten i helsepersonelloven § 8, finnes i HPN 2006/135. En psykiatrisk sykepleier med samlivsproblemer kjøpte vanedannende medikamenter av sine pasienter. Det gikk 3-4 år før det ble avdekket. Helsepersonellnemnda la til grunn følgende: «Bruk av rusmidler under utøvelse av sykepleieryrket utgjør en betydelig fare for kvaliteten og sikkerheten i helsetjenesten. Misbruk av vanedannende legemidler fører til at funksjoner som konsentrasjon, koordinasjon, hukommelse, kritisk sans og problemløsende evner svekkes, og er derfor, etter nemndas syn, ikke forenlig med en forsvarlig utøvelse av sykepleieryrket». Sykepleieren mistet autorisasjonen.

medic-22-637-739

HPN 2007/24

En lege brukte store mengder alkohol over et par år, og ruspåvirkningen gikk ut over pasientsikkerheten. Nemnda vurderte saken slik: «Helsepersonell som har et rusmiddelmisbruk og har møtt ruspåvirket på arbeid utgjør en fare for sikkerheten i helsetjenesten. Dette har da også kommet til uttrykk i klagerens virksomhet. … (Klageren) har forsømt sine legeoppgaver blant annet ved at hun ikke har fulgt opp laboratoriesvar og svar fra røntgen. Videre fremgår det at klageren ikke har skrevet brev og henvisninger slik hun har lovet pasienter, og heller ikke fulgt opp trygdesaker. Hun skal også ha feilbehandlet pasienter.».

Saken endte med at legen fikk suspendert autorisasjonen.

alcohol-anxiety-1517410500