Generelle ord og uttrykk

Se norsk ordbok

autorisasjon 

Autorisasjon er en godkjennelse for å bruke en bestemt yrkestittel, for
eksempel ambulansearbeider. Autorisasjonsordningen innebærer at man
etter endt utdanning må søke om tillatelse til å utøve yrket.
Autorisasjonen viser at vedkommende har den faglige og formelle
kompetansen som tittelen tilsier.

behandlingsplan

Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak, og som inneholder blant annet behandlingsmål, rammer for behandlingen, hvem som er ansvarlig for de ulike tiltakene og plan for evaluering av tiltakene. Behandlingsplanen lages i samarbeid mellom behandler og pasient og/eller foreldre, eventuelt pårørende.

Bivirkningsregisteret

Bivirkningsregisteret er underlagt Statens legemiddelverk, og er et nasjonalt helseregister opprettet for å bidra til sikker og effektiv legemiddelbruk; gjennom fortløpende og systematisk samle, behandle og analysere opplysninger i bivirkningsmeldinger. Legemiddelverket videreformidler fortløpende bivirkningsmeldinger, uten identitetsopplysninger, til Det europeiske legemiddelkontoret (EMA). EMA oversender informasjonen videre til WHO sin verdensomspennende bivirkningsdatabase. Legemiddelfirma får tilgang til informasjon om bivirkningsmeldinger for egne legemidler fra EMAs database.

FarmaPro og Eik

FarmaPro er et datasystem for distribusjon, utlevering og salg av legemidler og apotekvarer. Det inkluderer all kommunikasjon med myndigheter for e-resept, oppgjør og rapportering, samt butikkfunksjonalitet og økonomistyring. FarmaPro vil erstattes av EIK, som er apotekenes felles bransjeløsning. Den nye IT-løsningen skal stå for kommunikasjonen mellom apoteket og alle offentlige systemer, som spørringer til NAV, Helsepersonellregisteret, Personregisteret osv. Eik skal også sørge for kontakten med FMD-databasen (falske legemidler), og tar imot informasjonen fra Vareregisteret. I tillegg innføres helt ny funksjonalitet, blant annet systemstøtte for journalføring og farmasøytiske tjenester.

Folkehelseinstituttet (FHI)

Folkehelseinstituttet (FHI) er et statlig forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og er en nasjonal kompetanseinstitusjon innen folkehelse. FHI gir råd til myndigheter, helsetjeneste, politikere, media og allmennheten. Instituttets hovedområder er helseovervåking, forskning og forebygging. Instituttets faglige virksomhet er inndelt i fem områder: Område for psykisk og fysisk helse, område for smittevern, miljø og helse, område for helsedata og digitalisering samt område for helsetjenester.

formålsbestemmelse, også kalt formålsparagraf

Den bestemmelsen i loven som uttrykker det eller de hovedmål som
loven tar sikte på å oppnå. Står ofte i lovens § 1

forskrift

Regler gitt av Regjeringen ved et departement, som gir detaljregler som
utfyller det som står i loven

hjemmel

Rettslig grunnlag, f.eks. en lovbestemmelse slik som i helsepersonelloven

opplysningsplikt

Brukes i helserettslig sammenheng om plikten til å opplyse om bestemte
forhold, f.eks. plikten til å opplyse politi og andre nødetater om forhold
for å avverge en alvorlig fare

hpl.

Forkortelse for helsepersonelloven 2. juli 1999 nr. 64

Les hele loven HER

HPN

Forkortelse for Helsepersonellnemnda (om vedtak)

informert samtykke

Samtykke der pasienten ikke bare avgir et samtykke, men også er
informert om og forstår rekkevidden av hva samtykke skal brukes til,
hvem det er overfor mv. Informert samtykke er særlig aktuelt i
forbindelse med forskning på mennesker. Begrepet er bl.a. aktuelt i
klinisk medisin, hvor legen plikter å gi den nødvendige informasjon som
gir pasienten grunnlag for å samtykke til undersøkelser og behandling.

individansvar

Det ansvar som påhviler hvert enkelt helsepersonell. Alle bestemmelsene i Helsepersonelloven handler om individansvar. Helsepersonelloven er altså rettet mot helsepersonell på individnivå. Én bestemmelse handler derimot om ansvar på systemnivå (helseinstitusjonen kan komme i ansvar), se nærmere under systemansvar.

ledd

Avsnitt i en lovparagraf

Se også den nærmere forklaringen HER

lisens

Lisens gir, til forskjell fra autorisasjon, en begrenset rettighet til å utføre
yrket, og er som oftest tidsbegrenset. Lisens kan søkes av helsepersonell
over 80 år, leger eller farmasøyter som er under utdanning (studentlisens) og leger eller fysioterapeuter som er i turnus (turnuslisens).

Lovdata

Database over juridiske kilder. Finnes på www.lovdata.no

menerstatning

Erstatning for tapt livsutfoldelse, f.eks. som følge av ikke lenger å kunne
gå turer i skog og mark (f.eks. etter en pasientskade)

NPE

Norsk pasientskadeerstatning, behandler saker om skader på pasienter

For mer informasjon, se NPS nettside

omsorgsplikt

Brukes i helserettslige fag om den plikten som helsepersonell har til å
utøve yrket på en omsorgsfull måte, både med tanke på måten de
opptrer på og innholdet av den helsehjelpen som ytes

oppreisning

Erstatning for ulemper, smerte og ubehag, typisk etter alvorlige
skadehendelser der den som forårsaket skaden er sterkt å bebreide

oppreisning

Erstatning for ulemper, smerte og ubehag, typisk etter alvorlige
skadehendelser der den som forårsaket skaden er sterkt å bebreide

pbrl.

Forkortelse for pasient- og brukerrettighetsloven 2. juli 1999 nr. 63

Les hele loven HER

prinsipp

Brukes i ulike betydningen. I juridisk sammenheng benyttes det ofte som regel eller retningslinje.

profesjonsplikt

En plikt som påhviler en person i egenskap av å tilhøre en bestemt
profesjon, f.eks. i egenskap av å være lege, tannlege, psykolog,
sykepleier mv.

PSN

Forkortelse for Pasientskadenemnda, som er et forvaltningsrettslig
klageorgan (over NPE). Hører i dag under Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, kalt Helseklage

Relis

RELIS - regionale legemiddelinformasjonssentre, er produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. RELIS er etablert for å bidra til å sikre rasjonell og faglig forsvarlig legemiddelbruk. RELIS er knyttet til universitetssykehusene i samtlige fire helseregioner, og samarbeider med helsepersonell i regionene. RELIS -sentrene har en felles hjemmeside der legemiddelrelaterte nyheter og problemstillinger publiseres. På hjemmesiden finnes det en database som gir svar på legemiddelrelaterte spørsmål, her kan helsepersonell finne svar på konkrete problemstillinger knyttet til legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient. Målgruppe og brukere av tjenesten er leger, men også farmasøyter, tannleger, sykepleiere, helsesøstre, jordmødre med flere. RELIS overvåker også bivirkninger av legemidler, og mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng, og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i samarbeid med Statens legemiddelverk.

retrospektiv

Tilbakeskuende

rettsliggjøring

Brukes i ulike betydninger, men kjernen er at et fagområde gjennom
lovgivning og avgjørelser fra domstoler og nemnder blir rettslig regulert.
For eksempel er helsefag gjennom rettsliggjøring blitt rettsliggjort, og utgjør i dag en egen juridisk disiplin – «helserett»

rettslig standard

Begrepet brukes med noe varierende meningsinnhold, men kjernen i det
er at det er tale om en rettsregel som viser til en vurderingsnorm utenfor
seg selv som avgjørende kriterium, gjerne en vurdering av moralsk eller
sosial karakter …» (Jon Gisles Juridiske leksikon, 2007, s. 273)
Min tilleggsforklaring: En måte å formulere vilkår i lovtekster, og hvor
ord og uttrykk som benyttes viser til en målestokk utenfor lovens selv,
for eksempel alminnelige etiske normer. Denne måten å formulere lover
på er inspirert av fransk rett (Napoleon), og har den fordelen at selve
innholdet i loven oppdateres fortløpende uten at selve lovteksten stadig
må endres (det er en tid- og ressurskrevende prosess).

Rt.

Forkortelse for Norsk Retstidende. Samling av alle norske høyesterettsdommer. Angis med årstall og sidetall, f.eks. Rt. 2004 s. 1343

rundskriv

Orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover
og forskrifter

«second opinion»

Fornyet vurdering, typisk av en kollega. Pasienter rett til second opinion er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4

Statens legemiddelverk

Direktorat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Statens legemiddelverks overordnede samfunnsoppgave er å sikre at alle legemidler som brukes i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Videre skal legemiddelverket sørge for at befolkningen får likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og være fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr. Blant legemiddelverkets oppgaver er å godkjenne markedsføringstillatelser for legemidler, overvåke bivirkninger av legemidler, samt gi informasjon om trygg legemiddelbruk til leger, helsepersonell, apotek og allmennheten. Gjennom EØS er også Statens legemiddelverk tilsluttet Det europeiske legemiddelbyrå. 

systemansvar

Systemansvar brukes ofte som motsetning til individansvar (se foran), og betegner det ansvaret som påhvilet selve virksimhete,, for eksempel helseforetaket. Helsepersonelloven § 16 uttrykker at hvis det foreligger uforsvarlige forhold, for eksempel utdatert utstyr eller mangel på utstyr, vil helseinstitusjonen komme i ansvar på systemnivå.

taushetsplikt

Plikt til å bevare taushet om bestemte typer informasjon, slik som
personlige forhold (f.eks. sykdom). Taushetsplikt kan være profesjonsbestemt og dermed følge av det å tilhøre en bestemt profesjon (f.eks. ved å være helsepersonell) og/eller følge av en arbeidskontrakt

taushetsrett

Retten til å bevare taushet om bestemte typer informasjon. I
helserettslig sammenheng er det da opp til helsepersonellet selv å
avgjøre om det skal tales eller ties, og forutsetningen for å ha
taushetsrett er dermed at opplysningene ikke er taushetsbelagte.