Formål
Formålet med stønad etter folketrygdlovens kapittel 9 er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nærstående i livets sluttfase. Dette følger av kapittelets innledende formålsparagraf, § 9-1.
Omsorgspenger
Omsorgspenger ytes til en arbeidstager, frilanser eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, dersom han eller hun er borte fra arbeidet. Dette fraværet må skyldes et av fire alternative vilkår opplistet i § 9-5.
Fraværet kan skyldes nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller helseinstitusjon, eller fordi den som har den som ha det daglige barnetilsynet er sykt. Videre kan fraværet skyldes at den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller fordi barnet trenger oppfølgning i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
Retten til omsorgspenger gjelder ikke bare for biologiske foreldre, men også for fosterforeldre. Retten til omsorgspenger er i utgangspunktet tidsbegrenset til det kalenderåret som barnet fyller 12 år. Hvis barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt, utvides retten til barnet fyller 18 år.
Hvor mange dager en arbeidstaker kan få utbetalt omsorgspenger følger av § 9-6. Utgangspunktet er at omsorgspenger utbetales i opptil 10 stønadsdager hvert kalenderår. Dette taket på stønadsdager utvides til 15 dager, hvis vedkommende har omsorgen for mer en to barn. Videre økes taket med ti dager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmede barn arbeidstakeren måtte ha. Dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Foreldre som ikke lever sammen, kan dele antall stønadsdager mellom seg.
Til slutt følger det av § 9-7 at det alltid må foreligge dokumentasjon i form av legeerklæring på barnets eller barnepasserens sykdom for at vedkommende skal få rett til omsorgspenger.
Pleiepenger og opplæringspenger
Pleiepenger
Pleiepenger kan ytes til et medlem i to forskjellige situasjoner.
For det første kan pleiepenger ytes til et medlem som har omsorg for barn under 18 år og som på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet (§ 9-10).
For det andre kan pleiepenger gis til et medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase. Denne ytelsen kan gis inntil 60 dager for hver pasient(§ 9-13). Hva som ansees å falle inn under termen «i livets sluttfase», beror på en konkret, skjønnsmessig vurdering av utviklingen av det aktuelle sykdomsforløpet til den enkelte pasient. Terskelen for når noen befinne seg i «livets sluttfase» skal ikke være for streng.
Opplæringspenger
Opplæringspenger kan gis til medlemmer som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller langvarig sykdom, dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på et foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.
Videre er det et vilkår at denne opplæringen ansees som nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet. Dette følger av ordlyden i (§ 9-14).
I praksis blir det i tillegg gitt opplæringspenger til helsereiser til utlandet hvor opplæring for omsorgsyter er lagt inn i reisens formål.
Dokumentasjon av sykdom
Det er et felles vilkår om dokumentasjon for pleiepenger og opplæringspenger. For rett til pleiepenger etter (§ 9-10) må det legges frem en legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten. For retten til pleiepenger etter(§ 9-13) må det fremlegges legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.
For rett til opplæringspenger etter (§ 9-14) må det legges ved legeerklæring på at opplæringen er nødvendig.
