Formål
Formålet med sykepenger er å gi det yrkesaktive medlemmet kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsuføre på grunn av skade eller sykdom, jf. ftrl. § 8-1.
De generelle vilkårene for retten til sykepenger fremgår av §§ 8-2 til 8-9.
Vilkår for sykepenger
Vilkår 1: Opptjeningstid (§ 8-2)
For å ha rett til sykepenger, forutsettes det at medlemmet har vært i arbeid i minst 4 uker før han eller hun blir arbeidsufør. Dette kalles opptjeningstid og er regulert i ftrl. § 8-2.
Dersom en EØS-borger som faktisk har begynt å arbeide i Norge, blir syk før vilkåret om fire uker opptjeningstid i § 8-2 er oppfylt, kan det likevel være rett til sykepenger. Dette kan gjøres ved hjelp av sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 6 (883/2004), som sier at man som arbeidstaker kan ha rett til sykepenger fra folketrygden fra første fraværsdag etter § 8-2, dersom medlemmet har vært medlem i et annet EØS-land umiddelbart før han eller hun startet arbeidet i Norge.
Vilkår 2: Tap av pensjonsgivende inntekt (§ 8-3)
For å ha rett til sykepenger forutsettes det også at man taper den pensjonsgivende inntekten, jf. § 8-3. Minsteinntektsgrunnlaget for sykepenger er på 0,5 G.
Aldersgrensen for sykepenger er 70 år og medlemmer over 70 år har dermed ikke rett på sykepenger. For medlemmer mellom 67 og 70 år er retten til sykepenger derimot begrenset, og det kan gis sykepenger i opptil 60 dager, jf. § 8-12 fjerde ledd. Dersom sykepenger i 60 dager skal gis forutsetter dette at sykepengegrunnlaget overstiger 2 G, jf. § 8-15.
Vilkår 3: Arbeidsuførhet (§ 8-4)
For å ha rett til sykepenger er det et vilkår at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes skade eller sykdom, jf. § 8-4. Sosiale eller økonomiske problemer kan ikke gi rett til sykepenger.
- Et eksempel fra Trygderetten er TRR-2005-1998: I denne saken var medlemmet i konflikt med arbeidsgiver. Hun ble sykmeldt, og fikk diagnosen «Z05 – mobbing arbeidsplass». Denne diagnosen ble senere endret av legen til «P76 – depresjon mild».
I 1993 ble denne bestemmelsen strammet inn (lov 14. mai 1993 nr. 46) og det ble da utarbeidet en liste over noen situasjoner hvor man måtte vurdere nærmere om vilkårene for rett til sykepenger forelå bl.a. ved f.eks. ved svangerskap, alkoholisme eller sykdom i familien.
- Sosiale problemer kan i noen tilfeller utløse sykdom. Et eksempel på en dom hvor dette var tilfellet, er TRR-2002-5412.
- For eksempel kan et medlem oppsøke lege og få sykemelding dersom det er konflikter på arbeidsplassen. Dette kan av og til skje. Det er ikke alltid slike sykemeldinger blir godtatt som grunnlag for sykepenger. I ble TRR-2005-1998 det av retten lagt til grunn at det var selve ubehaget med arbeidsplassen som hadde ført til jobbfraværet, ikke det at medlemmet ikke var i stand til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Langvarig fravær fra arbeidsplassen grunnet sykdom kan gjøre det vanskelig å komme tilbake i arbeid. I 2001 begynte myndighetene og partene i arbeidslivet et samarbeid med mål om et mer inkluderende arbeidsliv (IA). I dag er det etablert mange slike IA-bedrifter. Noen av virkemidlene for disse er tatt inn i loven. Et av kravene som er tatt inn i loven er kravet om arbeidsrelatert aktivitet senest etter 8 uker med sykemelding, jf. § 8-8 andre ledd. Det er ikke et krav om oppfyllelse dersom medisinske grunner gjør dette umulig, eller om det ikke lar seg gjøre på arbeidsplassen.
I Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til bestemmelsen (§ 8-4 andre ledd), nå § 8-8 andre ledd, er det bestemt at: «Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger unntaksgrunner, skal utbetalingen av sykepenger stanses. NAV må i slike tilfeller sende forhåndsvarsel til den sykmeldte før pengene stanses.»
Vilkår 4: Medlemmets medvirkning (§ 8-8)
Det er en plikt for medlemmet å gi arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten opplysninger om egen funksjonsevne og medlemmet må også bidra i å utrede og iverksette hensiktsmessige tiltak som skal tilrettelegge arbeidet og utprøve funksjonsevnen, jf. § 8-8. Denne vurderingen er en juridisk vurdering, ikke medisinsk.
Det at et medlem vegrer seg for å møte arbeidsgiver, eller er i konflikt med arbeidsgiver, er ikke rimelig grunn til å ikke medvirke. Hvis medlemmet nekter å delta/medvirke, uten at det foreligger noen rimelig grunn, faller medlemmets rett til sykepenger bort.
Vilkår 5: Opphold i Norge eller utlandet (§ 8-9)
For at medlemmet skal få sykepenger, er det et vilkår at vedkommende oppholder seg i Norge, jf. § 8-9. Hvis sykepengene utbetales på grunn av en yrkesskade etter § 8-55, gjelder ikke vilkåret.
Hvis medlemmet er omfattet av forordning EØF 883/2004 som omhandler fri flyt av trygdeytelser i EU, så vil i mange tilfeller hovedregelen i § 8-9 måtte fravikes.
Gradert sykemelding
Etter § 8-6, jf. § 8-13 skal det ytes graderte sykepenger dersom medlemmet delvis kan utføre sine normale arbeidsoppgaver, eller andre og nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. Dersom medlemmet utfører vanlige arbeidsoppgaver, skal sykepengene ytes gradert i kombinasjon med lønn for det arbeidet som vedkommende gjør.
Graderte sykepenger
Hvis et medlem er delvis arbeidsufør, kan vedkommende få graderte sykepenger, jf. § 8-13. Sykepenger kan ytes ned til en grad på 20 prosent.
Egenmelding
Reglene for egenmelding er regulert i §§ 8-23 til 8-27. En egenmelding gir arbeidstaker en mulighet til å melde fra til arbeidsgiver om sykdom og dermed arbeidsuførhet, uten at det kreves legeerklæring, jf. § 8-23. Men for å kunne bruke egenmelding må vedkommende ha arbeidet hos arbeidsgiver i to måneder, jf. § 8-24. En egenmelding kan kun vare for inntil 3 dager av gangen.
Dokumentasjon av arbeidsuførhet
Hvis medlemmet skal ha rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring, jf. § 8-7. I arbeidsgiverperioden kan en arbeidstaker bruke egenerklæring, og reglene for dette er regulert i §§ 8-18, 8-19 og 8-23 til 8-27. Dersom man er arbeidstaker i en IA-bedrift så har vedkommende en større adgang til å bruke egenerklæring.
En sykemelding skal i utgangspunktet ikke vare mer enn 8 uker. Dersom medlemmet etter disse 8 ukene ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges frem legeerklæring som dokumenterer at det er medisinske grunner som er til hinder for slik aktivitet. I denne erklæringen skal det gjøres rede for videre behandling og en vurdering av vedkommendes mulighet for å gjenoppta tidligere arbeid eller annet arbeid.
Oppfølging mv. i regi av Arbeids- og velferdsetaten
Det skal så tidlig som mulig av Arbeids- og velferdsetaten gjøres en vurdering av om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke har ført fram, eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold, jf. § 8-7 a.
Det skal avholdes et dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, senest etter 26 uker. Det er Arbeids- og velferdsetaten som har ansvaret for dette. Møtet er ikke nødvendig dersom det anses å være åpenbart unødvendig.
Utmåling av sykepenger
Sykepengegrunnlag og sykepengedager
Grunnlaget for sykepenger kan ikke overstige 6 G (6 ganger grunnbeløpet). Sykepengene beregnes ut fra sykepengegrunnlaget som er basert på en dagsats utfra at det er 260 utbetalingsdager i året. Dagsatsen utgjør altså 1/260 av sykepengegrunnlaget, jf. § 8-10 og § 8-11.
Medlemmet kan kun motta sykepenger i til sammen 260 dager, i tre år, og så opphører retten, jf. § 8-12. Dersom medlemmet skal få ny rett på sykepenger, må vedkommende være helt arbeidsfør i 26 uker, utenom noen korte sykefravær som kun belaster arbeidsgiver.
Etter § 8-19 skal en arbeidsgiver betale sykepenger i 16 kalenderdager, og dette utgjør normalt sett 12 utbetalingsdager (ikke lørdager og søndager).
Selvstendig næringsdrivende
Dersom man er selvstendig næringsdrivende så har vedkommende en obligatorisk dekning på 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag, jf. § 8-34. Den selvstendig næringsdrivende kan også tegne tilleggsforsikring hos Nav.
Frilanser
Dersom vedkommende er frilanser ytes sykepenger med 100 prosent fra 17. kalenderdag, jf. § 8-38. Dersom frilanseren ønsker å sikre seg sykepenger fra første dag, kan vedkommende dett med en premie på 2.1 prosent, jf. § 8-39.
Opphold i helseinstitusjon
Når et medlem blir liggende på helseinstitusjon mer enn tre måneder etter innleggelsesmåneden, blir sykepengene redusert med 50 prosent, jf. § 8-53. Unntaket fra dette er dersom medlemmet forsørger en ektefelle eller barn som også er medlem av folketrygden.
Yrkesskadefordeler
Etter § 8-55 bokstav a, gjelder ikke reglene om opptjeningstid ved yrkesskade. Det betyr at dersom man skader seg og blir sykmeldt første dag i arbeid, så har man rett til sykepenger. Dette er regulert i ftrl. Kap. 13.
