En tilgjengelig helsetjeneste for alle med tilstrekkelig kvalitet er et overordnet mål, og kommer blant annet til uttrykk i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1 og helsepersonelloven § 1, som begge vektlegger kvalitet, sikkerhet og tillit. Dette overordnede målet innebærer at det må settes krav til kapasitet i helsetjenesten og kvalitet i helsetilbudet. For å oppnå dette må det foreligge en tydeliggjøring av ansvarsforhold på de ulike nivåer og mellom individer og system. I tillegg må det være mulig å få prøvd om rettigheter og plikter er oppfylt gjennom klageordninger og domstolsprøving.




I kravene til nødvendig og forsvarlig helsehjelp ligger det både et krav om tilgjengelighet og om kvalitet. 




Pasient og brukerrettighetsloven § 1-1

Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.

Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1

Lovens formål er særlig å:

1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,
2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,
4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og
7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig

 

Helserettens internasjonale dimensjon

Tilbudet om helsehjelp skal oppfylle visse krav til forsvarlighet og nødvendighet. Ved tolkning av disse rettslige standardene må menneskerettigheter og andre internasjonale konvensjoner trekkes inn som tolkningsmomenter. I tillegg finnes EU-/EØS-rettslige tekster, slik som pasientrettighetsdirektivet.

Innholdet i «nødvendig» og «forsvarlig» helsehjelp utvikles i takt med fagutviklingen og samfunnsutviklingen, og grensene mellom det «nødvendige» og det unødvendige, og mellom det «forsvarlige» og det uforsvarlige kan derfor være vanskelig å fastlegge.

Pasientrettighetsdirektivet Den europeiske menneskerettsdomstolen Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Helserett EMK og EØS