En tilgjengelig helsetjeneste for alle med tilstrekkelig kvalitet er et overordnet mål, og kommer blant annet til uttrykk i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1 og helsepersonelloven § 1, som begge vektlegger kvalitet, sikkerhet og tillit. Dette overordnede målet innebærer at det må settes krav til kapasitet i helsetjenesten og kvalitet i helsetilbudet. For å oppnå dette må det foreligge en tydeliggjøring av ansvarsforhold på de ulike nivåer og mellom individer og system. I tillegg må det være mulig å få prøvd om rettigheter og plikter er oppfylt gjennom klageordninger og domstolsprøving.
I kravene til nødvendig og forsvarlig helsehjelp ligger det både et krav om tilgjengelighet og om kvalitet.
Pasient og brukerrettighetsloven § 1-1
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.
Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1
Lovens formål er særlig å:
1. | forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, |
2. | fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, |
3. | sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, |
4. | sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, |
5. | sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, |
6. | sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og |
7. | bidra til at ressursene utnyttes best mulig |
Helserettens internasjonale dimensjon
Tilbudet om helsehjelp skal oppfylle visse krav til forsvarlighet og nødvendighet. Ved tolkning av disse rettslige standardene må menneskerettigheter og andre internasjonale konvensjoner trekkes inn som tolkningsmomenter. I tillegg finnes EU-/EØS-rettslige tekster, slik som pasientrettighetsdirektivet.
Innholdet i «nødvendig» og «forsvarlig» helsehjelp utvikles i takt med fagutviklingen og samfunnsutviklingen, og grensene mellom det «nødvendige» og det unødvendige, og mellom det «forsvarlige» og det uforsvarlige kan derfor være vanskelig å fastlegge.
